Hva er rett å gjøre?

En ungdom i nærmiljøet har tatt selvmord. For min del hadde det ikke vært etisk rett å lage en sak om dette. Man burde ikke lage en sak av dette hvis man skal handle etter vær varsom-plakaten, som sier i paragraf 4.3 at man skal ‘vise respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn’ og at man ‘ikke skal fremheve personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.’ Hvis man skriver om selvmords-metoden eller hvorfor personen tok selvmord kan det utløse flere selvmordshandlinger.

Jeg ville ikke ha laget en sak om dette ettersom denne saken ikke oppfyller allmenn informasjonsbehov. Allmennheten har ikke noe behov for å vite dette annet enn nysgjerrighet, noe som ikke er nok til å lage en sak om det. Slik som vær varsom-plakaten sier i paragraf 4.9: «Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.»

Hvis jeg hadde laget en sak om dette, og som en journalist vil jeg publisere en nyhet så raskt som mulig, kunne jeg risikert å publisere dette før de pårørende blir varslet. Dermed er det en risiko for at de pårørende får vite at denne ungdommen har tatt selvmord gjennom å lese avisen, noe som ikke er rette måten å bli informert om et dødsfall på. Det siste jeg hadde gjort ville vært å publisert et bilde av den avdøde, ettersom da kan hvem som helst identifisere personen. Hvis familien og pårørende hadde gitt klarsignal, og omstendighetene hadde vært rett kunne man muligens gjort det.

Never say no to Panda

Jeg har valgt en reklame for en ost. Denne reklamen fanger oppmerksomheten min på den måten at hvis den hadde kommet opp i reklamepausen ville jeg ha stoppet opp og sett på reklamen. Målgruppen er ganske stor. Jeg tror denne reklamen appellerer til både unge og gamle, menn og kvinner. Språket som blir brukt er ukjent. Slagordet deres "Never say no to Panda", er ikke tilpasset en spesiell gruppe, det er noe som passer til en ganske bred målgruppe. 

Filmen er humoristisk, og handlet om et valg. Man har valget om å si nei til Panda Cheese, men reklamen viser at man ikke burde si nei. De bruker også litt skremselspropaganda, hvis du ikke kjøper osten kan pandaen dukke opp. Jeg tror filmprodusentene har valgt denne formen fordi de skal prøve å "skremme" folk til å kjøpe Panda Cheese. Jeg tror også de har valgt å lage filmen slik for at folk skal huske på denne osten, og dermed kanskje velger den når de er i butikken å handler. Det er nok ikke så vanskelig å forstå at moralen er at man aldri skal si nei til Panda Cheese.

Det blir ikke lagt fram noe fakta om produktet. Du får vite at det er en ost, men du får ikke vite noe om produktets kvalitet, pris eller lignende. Denne reklamen kommer i mange forskjellige versjoner, her er flere reklamer av samme produkt med samme poeng som den øverste filmen:

Alle filmene har samme tema og moral. Reklamefilmene viser at man bør si ja til osten. Ved at filmen spiller på følelser, og ved at det blir brukt skremselspropaganda og humor husker du den lettere, og da gjenkjenner du den muligens lettere når du er i butikken.

De spiller på konnotasjonen ved at vi tenker egentlig på pandaer som snille, rolige bamser. I filmen er pandaen ond, og dette bryter med hvordan vi egentlig tenker om pandaer. Derfor blir dette et overraskelsemoment. 

Piratkopiering er straffbart

Tenk deg at du har en kjempeidè. Denne ideen har ingen kommet på før, og du kan ikke vente med å fortelle den til vennene dine. Noen uker etter ser du at ideen din er spredd på Internett. Nå er den ikke din lenger, nå er den allemannseie. 

Ideer er ikke beskyttet av opphavsretten, og hvem som helst kan ta og bruke ideen din. Jeg tenker at hvis alle hadde lastet ned stoff, musikk og lignende ulovlig vil det til slutt ende uheldig for folk som vil livnære seg av, for eksempel, musikk. Dermed vil etterhvert artist og kunstner-gruppen for det meste bestå av rike folk, ettersom de ikke er avhengig av samme inntekt som andre folk. De trenger ikke fast inntekt. Hvis vi fortsetter å skaffe oss musikk, filmer og lignende gratis vil mange kunstnere og artister ikke kunne ha dette som jobb.

Jeg synes at piratkopiering fortsatt burde være forbudt, slik at artister og kunstnere + andre i underholdningsbransjen kan livnære seg av dette.

Ord og bilder er mektige våpen

Vi har fått i oppgave å skrive om journalistikk, og jeg har valgt å fokusere på vær varsom-plakaten. Vær varsom-plakaten er en plakat med etiske regler for tv, radio, trykt presse og nettpublikasjoner i Norge. Pressen har laget disse reglene for å forhindre at enkeltmennesker skal bli omtalt på en krenkende måte.

Hovedpunktene i vær varsom-plakaten er:

1. Pressens samfunnsrolle

Handler om ytringsfrihet, og pressens rolle når det gjelder å beskytte enkeltpersoner og grupper mot overgrep og forsømmelse. Pressen skal passe på slik at alle enkeltpersoner og minoritetsgrupper skal få ytre sin mening.

2. Integritet og ansvar

Handler om redaktørens ansvar, og om journalistens og redaktørens uavhengighet og overbevisning. Det advares også mot bestikkelser.

3. Forholdet til kildene

Omhandler pressen sitt valg av kilder og kildekritikk. Det handler også om vern og hensyn av kilder og enkeltpersoner.

4. Publiseringsregler

Dette punktet er det som er mest omfattende. Her er hovedsaklig hva punktet omhandler:

• Pressens krav til saklighet
• Pressen må skille mellom faktiske opplysninger og kommentarer.
• Pressen må ha respekt for menneskers meninger, rase, livssyn mm.
• Man kan ikke forhåndsdømme
• Pressen må være forsiktig ved bruk av bilder i kriminalsaker under etterforsking.
• Manipulerte bilder skal kun brukes i montasjer.
• Feilaktige opplysninger skal rettes opp i avisen (mediet) snarest.
• De som utsettes for beskyldninger, må få svare for seg i avisen.

Bak vær varsom-plakaten står Norsk Presseforbund. Hvis man ikke følger disse reglene kan man bli dømt av PFU (Pressens Faglige Utvalg). Straffen hvis man ikke følger disse reglene er at man må offentliggjøre dommen i egen sending eller avis. Uten slike bestemte regler for pressen, tror jeg mediene ville vært veldig hensynsløs. Derfor er jeg glad for at vær varsom-plakaten finnes, og for at den hele tiden blir revurdert og oppdatert. 

Et tilbakeblikk på internettets historie

Det vi kjenner som internett i dag, var noe helt annet for 40 år siden. Begreper som poke, twitre, blogging og "å google noe" var begreper som ingen hadde hørt. Det å laste ned noe (download) var også et av flere begrep som folk aldri kunne forestilt seg skulle bli et mye brukt ord i fremtiden, og lite visste de om at det snart skulle komme et fenomen som skulle forandre generasjoners levemåter totalt. Nemlig internett.

Under den kalde krigen ble ARPA (Advanced Reasearch Projects Agency) opprettet. Disse fikk i oppgave å ligge fremst i den teknologiske utviklingen. Målet var å skape et internt kommunkasjonsverktøy for militært bruk. Etterhvert ble ARPANET opprettet, som skulle bli forløperen til internettet. I 1971 var 15 maskiner koblet til dette nettet, og året etter ble e-mail oppfunnet som ble en av de mest brukte verktøyene, ettersom det gjorde at kommunikasjonen ble mye lettere. Utover 70- og 80 - tallet fikk flere og flere datamaskiner. Det ble utviklet et nytt og bedre dataprogram som de kalte TCP (Transfer Control Protocol). Denne programvaren var gratis noe som gjorde at flere ble koblet til nettet.

- En av de første datamaskinene.

Det var først i 1980 internettet, slik vi kjenner det i dag, ble til. Nettet ble jo opprettet spesielt for det militære, og det ble veldig mye trafikk ettersom alle delte på det samme nettet. Derfor ble ARPANET delt i to grener, et for det militære og et for de sivile. Etter dette ble domenenavn innført, slik som com, no, org, net og lignende. I 1985 var det noen som hadde lyst til å dele internett med så mange de kunne, denne organisasjonen ble kalt WELL (Whole Earth 'Electronic Link) og ideen deres fungerte godt. Det ble i 1987 over 10 000 servere. Årene etter 1989 tok vanlige folk i bruk internett. World Wide Web, altså WWW som vi alle kjenner til, ble nemlig opprettet og gjorde det mye lettere å finne frem på nettet. Dermed ble det en stor økning i antall brukere av internett. Under kan du se en video der du får et veldig godt inntrykk av hvordan folk reagerte på internettet. For hva er egentlig dette internettet?



Etter dette har internettet bare vokst. Det har nå utviklet seg til å bli sosiale nettverk på nettet. Nettby, twitter og myspace er noen eksempler på disse, og i 2004 kom verdenskjente facebook som nå er en del av livet til utrolig mange mennesker. Facebook har over 800 millioner aktive brukere og er i toppen av listen, sammen med google, over verdens mest besøkte nettsider.

Det har til og med blitt laget en facebook-sang:


Slik har internettet utviklet seg fra å være et enkelt komunikasjonsverktøy for militæret, til å bli et internasjonalt fenomen der man kan kommunisere med hele verden. Internett har blitt en stor del av livet vårt. Vi bruker det hver dag, og det får meg til å tenke - hva hadde skjedd hvis internettet plutselig hadde kolapset? Og da mener jeg ikke bare for en time eller to, men for måneder eller år. Jeg tror det hadde virket inn på utrolig mange menneskeliv. Kanskje det til og med hadde gjort slik at et helt samfunn hadde kolapset ettersom vi bruker internett i både skole og i jobb? Hvem vet? Det vi hvertfall vet er at internettet er kommet for å bli.


Kilder:
- facebook.com > statistics
- est.hio.no
- computerhistory.org

Testinnlegg

Urfolk i Amerika eller indianere betegner befolkningen som bodde i Nord- og Sør-Amerika før den europeiske oppdagelsen og koloniseringen av Nord-Amerika fra 1492 av (og senere Sør-Amerika), samt deres etterkommere som fremdeles bor i verdensdelen. Vikingene kalte dem for skrælinger.

Man tror at mennesker kom først til de amerikanske kontinentene på slutten av siste istid, for ca 16 000 år siden, og Nord- og Sør-Amerika er derved de siste landmassene av betydning som ble befolket, men det finnes også funn som kan tyde på tidligere bosetning. Urbefolkningen vandret inn via en landbru overBeringstredet mellom Alaska og Sibir i flere omganger. Noen av folkeslagene kan også ha vandret inn sjøveien. De aller fleste, om ikke alle, av disse folkene nedstammer fra Sibir. De bredte seg ut over begge kontinentene og utviklet hundrevis av svært ulike etniske grupper.^[1]

Mange av disse gruppene beholdt en nomadisk eller halvnomadisk levemåte helt fram til moderne tider. Andre utviklet bofaste jordbrukskulturer, og noen utviklet høvdingedømmer og til og med avanserte statsdannelser med monumental arktitektur og store byer.