mandag 5. mars 2012

Hva er rett å gjøre?


En ungdom i nærmiljøet har tatt selvmord. For min del hadde det ikke vært etisk rett å lage en sak om dette. Man burde ikke lage en sak av dette hvis man skal handle etter vær varsom-plakaten, som sier i paragraf 4.3 at man skal ‘vise respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn’ og at man ‘ikke skal fremheve personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.’ Hvis man skriver om selvmords-metoden eller hvorfor personen tok selvmord kan det utløse flere selvmordshandlinger.
Jeg ville ikke ha laget en sak om dette ettersom denne saken ikke oppfyller allmenn informasjonsbehov. Allmennheten har ikke noe behov for å vite dette annet enn nysgjerrighet, noe som ikke er nok til å lage en sak om det. Slik som vær varsom-plakaten sier i paragraf 4.9: «Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.»


Hvis jeg hadde laget en sak om dette, og som en journalist vil jeg publisere en nyhet så raskt som mulig, kunne jeg risikert å publisere dette før de pårørende blir varslet. Dermed er det en risiko for at de pårørende får vite at denne ungdommen har tatt selvmord gjennom å lese avisen, noe som ikke er rette måten å bli informert om et dødsfall på. Det siste jeg hadde gjort ville vært å publisert et bilde av den avdøde, ettersom da kan hvem som helst identifisere personen. Hvis familien og pårørende hadde gitt klarsignal, og omstendighetene hadde vært rett kunne man muligens gjort det.

onsdag 1. februar 2012

Never say no to Panda


Jeg har valgt en reklame for en ost. Denne reklamen fanger oppmerksomheten min på den måten at hvis den hadde kommet opp i reklamepausen ville jeg ha stoppet opp og sett på reklamen. Målgruppen er ganske stor. Jeg tror denne reklamen appellerer til både unge og gamle, menn og kvinner. Språket som blir brukt er ukjent. Slagordet deres "Never say no to Panda", er ikke tilpasset en spesiell gruppe, det er noe som passer til en ganske bred målgruppe. 


Filmen er humoristisk, og handlet om et valg. Man har valget om å si nei til Panda Cheese, men reklamen viser at man ikke burde si nei. De bruker også litt skremselspropaganda, hvis du ikke kjøper osten kan pandaen dukke opp. Jeg tror filmprodusentene har valgt denne formen fordi de skal prøve å "skremme" folk til å kjøpe Panda Cheese. Jeg tror også de har valgt å lage filmen slik for at folk skal huske på denne osten, og dermed kanskje velger den når de er i butikken å handler. Det er nok ikke så vanskelig å forstå at moralen er at man aldri skal si nei til Panda Cheese.

Det blir ikke lagt fram noe fakta om produktet. Du får vite at det er en ost, men du får ikke vite noe om produktets kvalitet, pris eller lignende. Denne reklamen kommer i mange forskjellige versjoner, her er flere reklamer av samme produkt med samme poeng som den øverste filmen:



Alle filmene har samme tema og moral. Reklamefilmene viser at man bør si ja til osten. Ved at filmen spiller på følelser, og ved at det blir brukt skremselspropaganda og humor husker du den lettere, og da gjenkjenner du den muligens lettere når du er i butikken.

De spiller på konnotasjonen ved at vi tenker egentlig på pandaer som snille, rolige bamser. I filmen er pandaen ond, og dette bryter med hvordan vi egentlig tenker om pandaer. Derfor blir dette et overraskelsemoment. 


onsdag 25. januar 2012

Piratkopiering er straffbart

Tenk deg at du har en kjempeidè. Denne ideen har ingen kommet på før, og du kan ikke vente med å fortelle den til vennene dine. Noen uker etter ser du at ideen din er spredd på Internett. Nå er den ikke din lenger, nå er den allemannseie. 


Ideer er ikke beskyttet av opphavsretten, og hvem som helst kan ta og bruke ideen din. Jeg tenker at hvis alle hadde lastet ned stoff, musikk og lignende ulovlig vil det til slutt ende uheldig for folk som vil livnære seg av, for eksempel, musikk. Dermed vil etterhvert artist og kunstner-gruppen for det meste bestå av rike folk, ettersom de ikke er avhengig av samme inntekt som andre folk. De trenger ikke fast inntekt. Hvis vi fortsetter å skaffe oss musikk, filmer og lignende gratis vil mange kunstnere og artister ikke kunne ha dette som jobb.


Jeg synes at piratkopiering fortsatt burde være forbudt, slik at artister og kunstnere + andre i underholdningsbransjen kan livnære seg av dette.

onsdag 18. januar 2012

Ord og bilder er mektige våpen

Vi har fått i oppgave å skrive om journalistikk, og jeg har valgt å fokusere på vær varsom-plakaten. Vær varsom-plakaten er en plakat med etiske regler for tv, radio, trykt presse og nettpublikasjoner i Norge. Pressen har laget disse reglene for å forhindre at enkeltmennesker skal bli omtalt på en krenkende måte.



Hovedpunktene i vær varsom-plakaten er:

1. Pressens samfunnsrolle
Handler om ytringsfrihet, og pressens rolle når det gjelder å beskytte enkeltpersoner og grupper mot overgrep og forsømmelse. Pressen skal passe på slik at alle enkeltpersoner og minoritetsgrupper skal få ytre sin mening.

2. Integritet og ansvar
Handler om redaktørens ansvar, og om journalistens og redaktørens uavhengighet og overbevisning. Det advares også mot bestikkelser.

3. Forholdet til kildene
Omhandler pressen sitt valg av kilder og kildekritikk. Det handler også om vern og hensyn av kilder og enkeltpersoner.

4. Publiseringsregler

Dette punktet er det som er mest omfattende. Her er hovedsaklig hva punktet omhandler:
  • Pressens krav til saklighet
  • Pressen må skille mellom faktiske opplysninger og kommentarer.
  • Pressen må ha respekt for menneskers meninger, rase, livssyn mm.
  • Man kan ikke forhåndsdømme
  • Pressen må være forsiktig ved bruk av bilder i kriminalsaker under etterforsking.
  • Manipulerte bilder skal kun brukes i montasjer.
  • Feilaktige opplysninger skal rettes opp i avisen (mediet) snarest.
  • De som utsettes for beskyldninger, må få svare for seg i avisen.



Bak vær varsom-plakaten står Norsk Presseforbund. Hvis man ikke følger disse reglene kan man bli dømt av PFU (Pressens Faglige Utvalg). Straffen hvis man ikke følger disse reglene er at man må offentliggjøre dommen i egen sending eller avis. Uten slike bestemte regler for pressen, tror jeg mediene ville vært veldig hensynsløs. Derfor er jeg glad for at vær varsom-plakaten finnes, og for at den hele tiden blir revurdert og oppdatert.